BREXIT

Brexit, bra eller godt for Storbritannia, meningene er delte. Folket på øyriket har uansett talt, om enn ikke veldig klart, så tydelig nok i et demokrati. Det er ikke til å komme fra, at resultatet forsterkes ettersom det fra eksisterende maktelite ble pøst på med skremsler og trusler dersom britene forlot EU. Ikke ulikt slik det var her hjemme, under folkeavstemningene om EU i 1972 (EF) og 1994, og slik det er nå med EØS. Det er også påfallende å se at makteliten og deres allierte prøver å skape et bildet av at det er de fattige, de uten utdanning og de fremmedfiendtlige som har stemt UK, ut av unionen. (Bl.a. Harald Magnus Andreassen fra SWEDBANK i dax18) Det vil i så fall bety at over 50% av britene faller inn under en eller flere av nevnte betegnelser. Det tror jeg ikke er tilfellet. Uansett er det ikke så rart, at det er de som har det godt som er mest fornøyd med situasjonen, og dersom disse ikke er i stand til å skue utover sin egen navle så vil de heller ikke kreve endring, slik at flere kan få det bedre. En annen ting man indikerer med en slik uttalelse er at ikke alle burde ha stemmerett, fordi de ikke er kunnskapsrike nok eller er bemidlet nok, til å kunne stemme. Da er man tilbake til tidligere tider, og det representer slett ikke verdiene til et demokratisk land eller union. Og kanskje er det nettopp en slikt tankegang og system som har bygget opp avskyen mot EU, for i EU der mener man, med all tydelighet, at eliten vet best, så må folket bare innfinne seg etter deres forlangende. Bare spør grekerne! Ikke bare der, andre land kan nevnes også. I stor grad har sosialdemokratiske partier spilt en nøkkelrolle ved å følge EU sin høyrevridde politikk, selv om partier og presidentkandidater gikk til valg på noe annet, så ble det høyrepolitikk etter valget, fordi EU bestemmer. Her ser vi en klassekamp, makten mot folket.

Det er en svakhet fra sosialdemokratiske partier sin side, at de ikke har stått opp mot høyrepolitikken og tilbudt en annen politikk, enten inne i EU, eller ved å fronte, ut av EU som alternativ. Når sist fikk EU, en lov som vernet arbeidstakere, før arbeidsgivere og kapitalmakten? Når sosialdemokratene ikke har tatt opp hansken som gir en alternativ politikk, så vokser andre partier eller det oppstår nye, i Spania og Hellas er det venstrepartier som har plukket opp hansken og vokst seg store. I UK, ved siden av at venstresiden i Labour (Corbyn) han vokst, så har det innvandringsfiendtlige partiet UKIP tatt muligheten og brukt brexit for å markedsføre sin politikk, nokså identisk med hvordan FRP her hjemme har brukt fremmedfiendtlighet for å komme seg frem, og nå helt til regjeringsposisjon. Vi kan vel også slå fast, at det ikke er de innvandringsfiendtlige som har ført an i valgkampen på øyriket, eksempelvis var der ingen fra den fronten til stede i de store TV duellene I stedet var det Gisela Stuart, et parlamentsmedlem for Labour en av dem som førte de tyngste argumentene, som gikk på suverenitet og selvråderett, arbeidstakers stilling og vern, samt sosial trygghet. Jeg tviler på at de fleste som stemte for brexit gjorde det på grunn av fremmedhat, jeg vil heller tro at det var flere som ikke stemte for brexit fordi, at nettopp fremmedhat argumentet ble kjørt frem i media, og de ikke ville bli sammenlignet med partiet som fronter fremmedhat. 

Fra Klassekampen.

Det ligger nok mye mer bak hver enkelt sin beslutning enn hvor mange som skal krysse grensen til UK, ikke glem at nasjonen hadde innvandring lenge før de kom med i EU. PR i dag er vel heller EU en trussel mot en human innvandringspolitikk enn at de er en positiv union, i den forbindelse, har vi glemt, at EU nylig har inngått avtale med Tyrkia? Med Edrogan i spissen fører Tyrkia en inhuman politikk mot flyktninger, de skyter barn og andre på grensen, kun fordi de prøver å komme seg til et trykt land, de vil rømme vekk fra krig og ISIS soldater. Det er også etterhvert liten tvil om at Tyrkiske styresmakter har støttet ISIS. I tillegg til dette driver NATO landet Tyrkia, og dreper kurdere, og eller de knebler dem politisk med alle virkemidler. Tyrkia driver også å fengsler og/eller dreper journalister som taler regimet imot. Da er det å spørre seg hvem er mest høyreekstrem?
Blant unge har det antagelig også vært flertall for å bli, dette brukes nå for alt det er verd. Jeg skal ikke bestride at det er tilfelle, i alle fall er det det som uttales. Men vi må ha i mente at folk kan si de har stemt helt annerledes enn de uttrykker seg i ettertid, eller før valget. Hvor mange unge vil åpent si at de tenker som den eldre generasjonen? Uansett antar jeg at det fins en viss overvekt av unge som vil bli, men er det så rart? De har ikke opplevd å stå utenfor, og har gjennom media blitt gitt et inntrykk av at utenfor EU så blir Storbritannia totalt isolert fra Europa, reisevirksomhet, utdanning, jobb i EU land, osv. Men sånn blir det sikkert ikke. Skal man følge prinsippet «følg de unge», så skulle Hillary Clinton aldri blitt nominert som presidentkandidat i USA, men her er det hun som taler maktelitens språk derfor, blir dette i mindre grad kommunisert ut. Det er godt mulig at de unge i UK, når de er blitt eldre stemmer nasjonen inn igjen i EU (sammen med nye unge) eller inn i en annen union. I så fall er det helt ok, så lenge det gjøres etter et demokratisk valg, det er faktisk slik demokratiet fungerer. Derimot vil en elitebeslutning, tatt av noen få, være å i praksis utøve diktatur. Nei vi kan ikke stemme over alt, men store tunge beslutninger som denne var, bør faktisk avgjøres av folket, det er en altfor viktig avgjørelse til å overlate til noen få med allerede godt etablert makt.

EU et fredsprosjekt? Det blir ofte sagt at de er nettopp det, og for å understreke dette, ble EU gitt Nobels Fredspris i 2012, men var den fortjent? Har vi så liten tro på menneskene som lever i de europeiskelandene, at uten en overnasjonal styring, så ingen fred innad i Europa? En annen ting er at EU er ikke så fredelig som det gis inntrykk av, for å få betegnelsen fred må medlemslandene være utenfor en krig. Et land er i krig, selv om krigshandlingene foregår langt fra nasjonens grenser og territorium. Og kanskje er det ekstra ille og flytte krigen utenfor egne innbyggeres direkte påvirkning.

Noen eksempler på EU lands krigføring:

Falklandskrigen 1982: Storbritannia (UK)

Gulfkrigen 1990 – 1991 Belgia, Danmark, Frankrike, Hellas, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia (UK) og samt EØS landet, Norge.

Bosnia krigen 1994 – 1995, NATO med flere EU land samt EØS landet Norge.

Kosovokrigen 1998 – 1999 Storbritannia (UK), Danmark, Frankrike, Tyskland, Belgia, Spania, Italia, Nederland, Luxemburg og Portugal. Samt EØS landet i Norge.

Afghanistan fra 2001 - : Storbritannia (UK), Tyskland, Frankrike, Italia, Polen, Romania og også her EØS landet Norge.

Irak-krigen 2003 - … Storbritannia (UK)

Libya 2011: Frankrike, Storbritannia (UK), Danmark, Belgia, Italia, Spania, Nederland, Hellas, Bulgaria, Sverige. Samt EØS landet Norge.

Syria: Frankrike og Storbritannia (UK). Og EØS landet Norge.
Man kan si mye om EU, men at de er fredelige er feil oppfatning.

Det er merkelige, å se hva som blir brukt for å underkjenne et demokratisk valg, og kreve omvalg. Nå er ikke det noe nytt innenfor EU sine medlemsland at man setter opp ny valg når man ikke får det som man vil fra makteliten sin side, ei heller er det ikke uvanlig å la de «sikre» landene stemme først i håp om at de andre følger etter, ikke alltid går det slik eliten vil med avstemminger. I 1994 var håpet at et, Sverige ja til EU, skulle få Norge til å komme etter, slik gikk det ikke. Noe de fleste nordmenn er lykkelige over i dag.

Argument at det er, jevnt derfor ny avstemming, det fortoner seg som en merkelig argumentasjon. Tenk om hver gang det velges nye folkevalgte, skal vi da ha omvalg hver gang det er jevnt? Selvsagt kan det ikke bli slik, selv om omvalg har blitt brukt en rekke ganger innenfor EU, når resultatet ikke ble som befalt EU, så må vi bort fra denne antidemokratiske praksisen.

Skottland vil legge ned veto, ærlig talt en region kan ikke diktere alle andre innbyggere, enn om Finnmark skulle legge ned veto hver gang Norge fikk en statsminister de ikke så seg tjent med. Skottene bør heller kjempe for en løsrivelse fra engelsmennene, så kan de gå til EU om de vil.

At brexit folket ikke har fullt gatene, og skutt opp fyrverkeri, slik det gjerne er når nasjonen henter hjem en stor sportstriumf blir nå brukt som argumentasjon på at de ikke ville ut, burde man heller ikke rose dem for at de ikke reiser seg på triumfbuens akse? Der man kanskje i større grad håner motparten fremfor å feire seg selv. I slik sammenheng som dette, er det helt på sin plass å tone ned seieren, både tilhengere og motstandere av brexit skal tross alt leve sammen lenge på øyriket, uansett hvordan tilknytning til EU skal bli i fremtiden.

Vi ser nå ettervirkningene av at folket stemte mot makteliten sitt forlangende, Labour vil nå kaste sin egen leder, kanskje den lederen som har hatt størst oppslutning på lange tider blant velgerne, og uten tvil, den leder som står for en mer rettferdig fordelingspolitikk enn hva hans nærmeste forgjengere
har gjort. Som en referanse til dette er det verd å merke seg at Gro Harlem Brundtland, som var en av de mest ivrige for å få Norge inn i EU i 1994, ikke trakk seg i forbindelse med det som for henne må ha vært et nederlag, hun ble sittende som statsminister i to år etter avstemmingen i Norge. 52,2% nei mot 47,8 ja til EU og motstanden mor innlemmelse i EU har vokst kraftig her i landet siden.
  
Dersom britene nå kommer til å ende opp uten brexit, ja da demonstrerer det ettertrykkelig at demokratiet er i praksis dødt i Europa, og da er det nok en slagside til EU prosjektet.

Jeg håper verden blir så åpen og inkluderende, at det blir slutt på landegrenser, slik at folk kan flytte på seg dit de vil, vi kan da kan se langt utover EU sine grenser og inkludere hele verden ikke bare en liten del av den, slik tilfellet EU er.  

- på tvers av alle grenser; fred - rettferdighet - demokrati - bevegelsesfrihet -

EU sin utvikling:

Årstall Medlemsland Medlemsland 1957 Belgia, Frankrike, Tyskland a Italia, Luxembourg Nederland 6 1973 Danmark, Irland, Storbritannia 9 1981 Hellas 10 1986 Portugal, Spania 12 1995 Østerrike, Finland, Sverige 15 2004 Kypros, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia 25 2007 Bulgaria, Romania 27 2013 Kroatia 28

Anbefalt lesing: https://ivarjordre.wordpress.com/2016/06/24/brexit-brexit-brexit/